Publikasjoner
Forskning og formidling
For studenter
For lærere
For forskere
Materialsamling
Kontakt og tilbakemelding
Startside
 
 
 
   
 
 
INTRODUKSJON
BEGREPER OG BEGREPSDANNELSE
RETTSKILDELÆRENS GRUNNLAG
NORM OG NORMATIVITET   
SANNHET OG BEVIS  

Sannhetskriteriet er utgangspunktet såvel ifølge utbredte oppfatninger som i mye faktisk forekommende analyse og argumentasjon. Religion, allmennmoral, filosofisk og folkelig livslære, m.v., sier «du skal ikke lyve!», eller sier at man aktivt skal søke sannheten.

Går vi nærmere inn i faktisk forekommende analyse og argumentasjon, erfarer vi imidlertid at og hvordan hensynet til sannhet på sentrale livsområder veies mot andre hensyn ved oppstilling av og valg mellom deskriptive karakteristikker: U/sannhet brukes i mange sammenhenger som avveiningsmoment, ikke som absolutt verdi.

Sannhetskriteriets karakter av avveiningsmoment gjelder ikke minst i jusen. Mange antar det motsatte: Sentensen «sannhet og rett» brukes til å uttrykke ikke bare en normativ sammenholding av to verdier, men en tro på at de i særlig grad faktisk henger sammen. Man antar intuitivt at iallefall rettssystemet ikke bygger på utsagn det er grunn til å tro ikke er sanne. – Faktisk er det imidlertid et vanlig trekk ved juridisk bevisvurdering at vi der legger til grunn utsagn som er mindre sannsynlige enn andre utsagn. Hvorfor? Det er neppe mulig å gi et generelt svar på dette spørsmålet. I avsnittet nedenfor fra Eng, U/enighetsanalyse – med særlig sikte på jus og allmenn rettsteori, blir den juridiske problemstillingen dels satt i en større sammenheng, dels analysert og illustrert med eksempler fra praksis.