Prof. Svein Eng, Universitetet i Oslo
Kursoppgave, Examen Facultatum, Jus
Sist gjennomsett: vårsemesteret 2012
Til versjon for utskrift
|
|
|
8
|
Avveningsnormer og retningslinjer
|
|
|
|
|
8.1
|
Hva mener vi med «avveiningsnorm»?
|
|
|
|
|
|
(a)
|
Drøft og finn fram til en felles formulering.
|
|
|
|
|
|
(b)
|
Gi eksempler på lovfestede og ulovfestede avveiningsnormer.
|
|
|
|
|
8.2
|
Hva mener vi med «retningslinjer»?
|
|
|
|
|
|
(a)
|
Drøft og finn fram til en felles formulering.
|
|
|
|
|
|
(b)
|
Gi eksempler på retningslinjer i forhold til de eksemplene du ga på avveiningsnormer.
|
|
|
|
|
8.3
|
Som jurist må du gå fram på bestemte måter når du tar standpunkt til rettsspørsmål. Normene om juridisk metode framstilles i faget rettskildelære. På bakgrunn av det dere på det nåværende trinn i studiet vet om rettskildelæren, drøft følgende spørsmål:
|
|
|
|
|
|
|
Hva kan vi si generelt om argumenters vekt i rettskildelæren? Kan vi si at visse argumenttyper alltid går foran andre argumenttyper? Hvis ikke, hva er det isåfall vi kan si generelt?
|
|
|
|
|
8.4
|
«Lovens herredømme», «the rule of law, not of men», er én grunnsetning som ofte nevnes som karakteristisk for vårt styresett. I det følgende nevnes tre mulige tolkinger av grunnsetningen. I forhold til hver tolking drøft dels om tolkingen er dekkende for oppfatninger om styresettet (politisk teori og ideologi), dels om tolkingen er dekkende for hvordan vi går fram når vi som jurister tar standpunkt til rettsspørsmål (rettskildelæren):
|
|
|
|
|
|
(a)
|
«Lovens herredømme» betyr at lovens tekst og forarbeider alltid går foran andre rettskildefaktorer.
|
|
|
|
|
|
(b)
|
«Lovens herredømme» betyr at lovens tekst og forarbeider alltid skal tildeles en spesielt stor vekt i forhold til andre rettskildefaktorer.
|
|
|
|
|
|
(c)
|
«Lovens herredømme» betyr at lovgiver alltid kan endre en rettstilstand på tvers av tidligere dommer og annen praksis.
|
|
|
|
|
8.5
|
Hva mener vi med «rangordensmodell» og «avveiningsmodell»? Bruk resultatene av drøftelsene ovenfor til å plassere rettskildelæren i forhold til dette skillet.
|
|
|
|
|
8.6
|
Hva mener vi med «regelspesifikke» og «ikke-regelspesifikke» retningslinjer? Plassér eksemplene på avveiningsnormer og retningslinjer som du har drøftet ovenfor, i forhold til dette skillet.
|
|
|
|
|
8.7
|
Redegjør for hva vi kan mene med «rettssikkerhetshensyn» og «demokratihensyn». Plassér disse hensynene i forhold til skillet mellom regelspesifikke og ikke-regelspesifikke retningslinjer. Har du andre eksempler på grunnleggende normer eller verdier i det norske rettssystemet av idag?
|