Exfac Jus, Kursoppgave 3 | sveng
Prof. Svein Eng, Universitetet i Oslo
Kursoppgave, Examen Facultatum, Jus
Sist gjennomsett: vårsemesteret 2012

Til versjon for utskrift
3 Kompetanse og plikt
3.1 Begrepene kompetanse, kompetansenorm og plikt, samt forholdet mellom kompetanse og plikt (påbud, forbud, frihet)

Finn fram veitrafikkloven § 36 nr. 2.

3.1.1 Her står det at noen «kan» gjøre noe. Hva slags handlingstype er det her snakk om?

3.1.2 Vi kan skille mellom utsagns saksinnhold og modalitet. Med et utsagns «saksinnhold» skal vi forstå de trekk ved virkeligheten som utsagnet refererer til. Når formålet er å analysere normative utsagn, er det fruktbart å dele disse trekk inn i tre hovedgrupper: personen som det normative utsagnet retter seg til, situasjonen, og handlingen. - Illustrér disse distinksjonene i tilknytning til eksemplet i veitrafikkloven § 36 nr. 2:

(1) Analyser først lovteksten for å finne personangivelsen, situasjonsangivelsen og handlingsangivelsen.

(2) Analyser deretter lovteksten for å finne modaliteten til reglene i § 36 nr. 2. - Hvilket ord i lovteksten er det her som står i sentrum i forhold til dette spørsmålet?

3.1.3 Bør politimesteren (eller den han gir myndighet) stå fritt til å handle etter § 36 nr. 2? Reflekter først over dette uavhengig av lovteksten. Se deretter på hvilke holdepunkter ordlyden i § 36 nr. 2 gir. Vekten skal ligge på forholdet mellom kompetanse og frihet, ikke på gjeldende rett (veitrafikkrett).

3.2 Forskjellige grunnlag for frihet; videre om forholdet mellom kompetanse og frihet

3.2.1 Vi kan skille mellom forskjellige former for frihet alt etter grunnlaget for friheten. Diskuter mulige grunnlag for en rettslig frihet i de følgende eksempler:

«Selv om jeg lovet å komme til middag, har jeg ingen rettslig plikt»

«Jeg kan velge om jeg vil gå gjennom Slottsparken eller gå Drammensveien»

«Jeg har lov til å kjøre tung motorsykkel»

«Jeg kan kjøre bilen min når jeg vil»

3.2.2 I foregående oppgave spurte vi:

«Bør politimesteren (eller den han gir myndighet) stå fritt til å handle etter § 36 nr. 2? Reflekter først over dette uavhengig av lovteksten. Se deretter på hvilke holdepunkter ordlyden i § 36 nr. 2 gir. Vekten skal ligge på forholdet mellom kompetanse og frihet, ikke på gjeldende rett (veitrafikkrett).»

La oss nå forutsette at politimesteren (eller den han gir myndighet) kan tenkes å ha en rettslig frihet med hensyn til om kompetansen skal utøves i det enkelte tilfelle eller ikke. Hvilket grunnlag kan en slik frihet tenkes å ha? Vekten skal ligge på illustrasjon av de forskjellige former for frihet, ikke på gjeldende rett (veitrafikkrett).

Som ledd i diskusjonen kan du gjerne gå kasuistisk til verks og sammenligne den eventuelle frihet her med de forskjellige frihetssituasjoner skissert under 3.2.1 ovenfor. For eksempel kan du spørre: Hvilken frihetssituasjon under 3.2.1 ovenfor er klart forskjellig fra den eventuelle frihet for politimesteren (eller den han gir myndighet)? Og videre: Hvilken av de andre frihetssituasjoner under 3.2.1 vil du si at forholdet her ligner mest på?

3.3 Kompetansenormer som konstitutive og pliktnormer som regulative

3.3.1 Sett dere selv som en lovgivende forsamling. Velg en formann/forkvinne som gis dobbeltstemme i tilfelle stemmelikhet. Stem over et lovforslag som en av dere kommer med. Velg et kortfattet og lovgivningspolitisk aktuelt tema, f.eks. «Statskirkeordningen oppheves».

Sett for eksemplets skyld at forslaget får flertall. Diskuter hvorfor setningen vedtatt som gruppens standpunkt, ikke får virkning etter sitt innhold i din sammenheng, mens den får virkning etter sitt innhold hvis den vedtas av den gruppen som samler seg et annet sted langs Karl Johans gate, under navn av «Stortinget».

3.3.2 Nevn noen eksempler på at kompetansenormer skaper nye handlingstyper.

3.3.3 Er du enig i at pliktnormer ikke skaper nye handlingstyper, slik som kompetansenormer gjør? Hvis ikke, diskuter i gruppen det du mener kan være mot-eksempler.

3.4 Enekompetanse

Omkring årsskiftet 2005–6 ble et politisk hendelsesforløp utløst ved at SV-politiker Kristin Halvorsen støttet en forbrukerboikott av Israel. Problemet oppstod fordi det var uklart om hun uttalte seg i egenskap av partipolitiker eller i egenskap av finansminister i regjeringen. I siste tilfelle ville man måtte trekke den konsekvens at det hadde skjedd en endring av offisiell norsk politikk. Noen slik endring hadde imidlertid ikke skjedd. Både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre understreket dette, dels i mediene, dels gjennom diplomatiske kanaler; dels muntlig, dels skriftlig.

I Aftenposten 12. januar 2006 skriver så Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved UiO, Kristelig Folkeparti-politiker og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet:

«Finansministerens feiltrinn ble beklaget, men det ledet bare til en ny debatt om hvorvidt utenriksministeren eller Jan Petersen var mest puddel i sitt forhold til USA. Nå unner jeg Petersen å vinne mesterskapet i puddelaktighet dersom det frister, men det alvorlige er jo at alle disse festlighetene forvirrer resten av verden.

Foreløpig topp i amatørskapet kom med opposisjonens forslag om at Stortinget skal vedta at man ikke skal boikotte Israel, som om ikke alle sammen der og resten av oss visste dette med all ønskelig tydelighet etter ukens brev, unnskyldninger, forsikringer og desslike.

Dessuten skal ikke Stortinget drive utenrikspolitikken; det vet alle politikere godt - det er Regjeringens privilegium og plikt» (min utheving).

Det er det uthevede tekstavsnitt som er av interesse i vår sammenheng.

3.4.1 Tolk uttrykket «privilegium» i det uthevede tekstavsnittet. Ta her spesielt standpunkt til følgende tolkingsalternativer:

  • Uttrykket «privilegium» brukes i det uthevede tekstavsnittet ensbetydende med kompetanse
  • Uttrykket brukes om en spesiell type kompetanse
  • Uttrykket brukes om mer enn kompetanse (eller en spesiell type kompetanse)

3.4.2 Ta for deg setningen «Stortinget skal ikke drive utenrikspolitikken»:

  • Presiser ved hjelp av begrepet kompetanse, og begrepene om de forskjellige pliktformer, hva det er som påstås her
  • Er påstanden holdbar? Hvis påstanden er uholdbar, hvilken feilslutning er det nærliggende å tro at den - og hele det uthevede tekstavsnittet - stammer fra?