3 | Kompetanse og plikt |
3.1 | Begrepene kompetanse, kompetansenorm og plikt, samt forholdet mellom kompetanse og plikt (påbud, forbud, frihet) |
Finn fram veitrafikkloven § 36 nr. 2. 3.1.1 Her står det at noen «kan» gjøre noe. Hva slags handlingstype er det her snakk om? 3.1.2 Vi kan skille mellom utsagns saksinnhold og modalitet. Med et utsagns «saksinnhold» skal vi forstå de trekk ved virkeligheten som utsagnet refererer til. Når formålet er å analysere normative utsagn, er det fruktbart å dele disse trekk inn i tre hovedgrupper: personen som det normative utsagnet retter seg til, situasjonen, og handlingen. - Illustrér disse distinksjonene i tilknytning til eksemplet i veitrafikkloven § 36 nr. 2: (1) Analyser først lovteksten for å finne personangivelsen, situasjonsangivelsen og handlingsangivelsen. (2) Analyser deretter lovteksten for å finne modaliteten til reglene i § 36 nr. 2. - Hvilket ord i lovteksten er det her som står i sentrum i forhold til dette spørsmålet? 3.1.3 Bør politimesteren (eller den han gir myndighet) stå fritt til å handle etter § 36 nr. 2? Reflekter først over dette uavhengig av lovteksten. Se deretter på hvilke holdepunkter ordlyden i § 36 nr. 2 gir. Vekten skal ligge på forholdet mellom kompetanse og frihet, ikke på gjeldende rett (veitrafikkrett). |
3.2 | Forskjellige grunnlag for frihet; videre om forholdet mellom kompetanse og frihet |
3.2.1 Vi kan skille mellom forskjellige former for frihet alt etter grunnlaget for friheten. Diskuter mulige grunnlag for en rettslig frihet i de følgende eksempler:
|
3.2.2 I foregående oppgave spurte vi:
La oss nå forutsette at politimesteren (eller den han gir myndighet) kan tenkes å ha en rettslig frihet med hensyn til om kompetansen skal utøves i det enkelte tilfelle eller ikke. Hvilket grunnlag kan en slik frihet tenkes å ha? Vekten skal ligge på illustrasjon av de forskjellige former for frihet, ikke på gjeldende rett (veitrafikkrett). Som ledd i diskusjonen kan du gjerne gå kasuistisk til verks og sammenligne den eventuelle frihet her med de forskjellige frihetssituasjoner skissert under 3.2.1 ovenfor. For eksempel kan du spørre: Hvilken frihetssituasjon under 3.2.1 ovenfor er klart forskjellig fra den eventuelle frihet for politimesteren (eller den han gir myndighet)? Og videre: Hvilken av de andre frihetssituasjoner under 3.2.1 vil du si at forholdet her ligner mest på? |
3.3 | Kompetansenormer som konstitutive og pliktnormer som regulative |
3.3.1 Sett dere selv som en lovgivende forsamling. Velg en formann/forkvinne som gis dobbeltstemme i tilfelle stemmelikhet. Stem over et lovforslag som en av dere kommer med. Velg et kortfattet og lovgivningspolitisk aktuelt tema, f.eks. «Statskirkeordningen oppheves». Sett for eksemplets skyld at forslaget får flertall. Diskuter hvorfor setningen vedtatt som gruppens standpunkt, ikke får virkning etter sitt innhold i din sammenheng, mens den får virkning etter sitt innhold hvis den vedtas av den gruppen som samler seg et annet sted langs Karl Johans gate, under navn av «Stortinget». |
3.3.2 Nevn noen eksempler på at kompetansenormer skaper nye handlingstyper. |
3.3.3 Er du enig i at pliktnormer ikke skaper nye handlingstyper, slik som kompetansenormer gjør? Hvis ikke, diskuter i gruppen det du mener kan være mot-eksempler. |
3.4 | Enekompetanse |
Omkring årsskiftet 2005–6 ble et politisk hendelsesforløp utløst ved at SV-politiker Kristin Halvorsen støttet en forbrukerboikott av Israel. Problemet oppstod fordi det var uklart om hun uttalte seg i egenskap av partipolitiker eller i egenskap av finansminister i regjeringen. I siste tilfelle ville man måtte trekke den konsekvens at det hadde skjedd en endring av offisiell norsk politikk. Noen slik endring hadde imidlertid ikke skjedd. Både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre understreket dette, dels i mediene, dels gjennom diplomatiske kanaler; dels muntlig, dels skriftlig. I Aftenposten 12. januar 2006 skriver så Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved UiO, Kristelig Folkeparti-politiker og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet:
Det er det uthevede tekstavsnitt som er av interesse i vår sammenheng. 3.4.1 Tolk uttrykket «privilegium» i det uthevede tekstavsnittet. Ta her spesielt standpunkt til følgende tolkingsalternativer:
3.4.2 Ta for deg setningen «Stortinget skal ikke drive utenrikspolitikken»:
|