OM DETTE NETTSTEDET: Her vil du finne materiale i tilknytning til mitt arbeid som professor i rettsfilosofi. For en hovedinndeling av stoffet, se menyen i det blå feltet til venstre. Er du ute etter spesielle emner eller opplysninger, kan du gjøre et lokalt søk, se Søk i dette nettstedet øverst til høyre i inneværende gult felt.

KORT CV: Svein Eng er født i 1955. Han studerte filosofi og jus i perioden 1974–82. Etter juridisk embedseksamen 1982, arbeidet han i Justisdepartementets lovavdeling og som dommerfullmektig i perioden 1982–85. Han vendte tilbake til Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet, i 1985, først som universitetsstipendiat (1985–1990), deretter som universitetslektor (fra 1990). I 1996 ble han tildelt graden dr. juris med en avhandling i rettsfilosofi. Avhandlingen er publisert på norsk: U/enighetsanalyse – med særlig sikte på jus og allmenn rettsteori (1998) og på engelsk: Analysis of Dis/agreement – with particular reference to Law and Legal Theory (2003).

Svein Eng ble utnevnt til professor i rettsfilosofi i 1997. Han er medlem av Det Norske Vitenskapsakademi, Styret for IVR (Den internasjonale foreningen for retts- og sosialfilosofi), og forskjellige forskergrupper i Norge og i utlandet.

For referanser til Engs publikasjoner og for nærmere informasjon om hans forskning, se Publikasjoner og Forskning.

NOEN UTVALGTE LENKER, MARS 2020:

• Publikasjoner: Rettspositivismedebatt Arbeidet kartlegger og analyserer hovedtemaer drøftet i rettspositivismedebatt. Hovedtesen er at rettspositivismedebatt er debatt på leting etter en problemstilling. Derfor kan rettspositivismedebatt bare forstås gjennom studium av de enkelte diskusjoner. I lys av dette gir arbeidet en analyse og drøftelse av den mest kjente rettspositivismedebatt i nyere anglo-amerikansk rettsfilosofi, mellom Ronald Dworkin, på den ene side, og Herbert Hart og hans elever, på den annen.
• Publikasjoner: Rettspositivismedebatt
• Publikasjoner: Why Reflective Equilibrium? I–III In A Theory of Justice (1971), John Rawls introduces the concept of "reflective equilibrium." Although there are innumerable references to and discussions of this concept in the literature, there is, to the present author's knowledge, no discussion of the most important question: Why reflective equilibrium? In particular, the question arises: Is the method of reflective equilibrium applicable to the choice of this method itself? Rawls's drawing of parallels between Kant's moral theory and his own suggests that his concept of "reflective equilibrium" is on a par with Kant’s concept of "transcendental deduction." Treating these two approaches to justification as paradigmatic, I consider their respective merits in meeting the reflexive challenge, i.e., in offering a justification for choice of mode of justification. My enquiry into this topic comprises three parts. My main conclusion is that Rawls's reflective equilibrium cannot justify the choice of itself and that in the broader perspective thus necessitated, we cannot escape the metaphysical issues integral to the Kantian approach.
• Publikasjoner: Why Reflective Equilibrium? I–III
• Publikasjoner: "Lovene spør ikke om beveggrunner." Ibsen og Kant om handlingsmotivasjon og rett Artikkelen drøfter Ibsens og Kants syn på forholdet mellom handlingsmotivasjon og rett. Den viser at i to av Ibsens sentrale stykker hevdes en generell antakelse om innholdet av positiv rett i Norge og Skandinavia som er så enkel at den i realiteten blir feil. Etter en presentasjon av Kants syn på forholdet mellom handlingsmotivasjon og rett, drøfter jeg om Ibsen har bygget på en misforståelse av Kant.
• Publikasjoner: "Lovene spør ikke om beveggrunner." Ibsen og Kant om handlingsmotivasjon og rett
• Publikasjoner: Lost in the System or Lost in Translation? The Exchanges between Hart and Ross Dette arbeidet drøfter synet på norm og normativitet hos Herbert Hart og Alf Ross. Jeg tar ikke standpunkt til hold­barheten av argumentene hevdet av de to forfat­terne, men kartlegger og sammenligner forholdet mellom disse argumentene, slik de framstår i de to forfatternes respek­tive hovedarbeider. Hovedsyns­punktet er — i kontrast til vanlig oppfatning i angloamerikansk litteratur — at Hart på vesentlige rettsfilosofiske punkter følger de skandina­viske rettsrealister, særlig Alf Ross. Arbeidet er dermed også et korrektiv til Harts kritikk av Ross og til det ensi­dige fokuset på Hart i anglo-amerikansk rettsfilosofi.
• Publikasjoner: Lost in the System or Lost in Translation? The Exchanges between Hart and Ross